Til vanlig er buksene (og eigarane) heldige om dei får ein lapp på holet før buksa skal på igjen etter vask og av og til spretter eg til og med opp sidesømmen for å få lappen beint på. Sjeldnare tar eg meg tid til å sy eit maskinbroderi oppå holet; og det blir igrunn nokså mykje finare. Ikkje tar det så aller værst lang tid heller. Tida er vel anvendt om det kan få eigaren til å bruke buksa heilt til den blir for liten og kanskje òg gjere det litt kjekkare for mellomsøster å arve storesøster sine klær. 
I have three levels of mending a hole in a throuser. The first one is fast and not so very pretty – just sew a patch on the back and let the seams show in front. The second one is ripping the sideseam and attaching a patch nicely after mending the hole even using vlisofix to ceep it in place while I sew. The third level is ripping the side seam and using my embroidery machine to put an embroidery on top of the hole instead of a patch. The embroidered ones is the throusers wich get used the most so I guess it’s worth the extra effort.
Så fin buksa ble med broderi. Her går det i «bot» med en eller annen applikasjon oppå. Mye morsommere å ha på da, har jeg forstått:-). Jeg har bare vanlig symaskin og derfor ikke brodering. Og for hånd — nei der går grensa:-)